Det er egentlig ganske sykt å tenke på at det snart er ett år siden jeg var ferdig med videregående. Da var tiden inne for noe nytt og spennende. Noe jeg var litt redd og engstelig for, siden jeg liker å ha ting planlagt sånn at jeg vet hva som kommer til å skje. For ett halvt år siden dro jeg til Bali, på andre siden av jorden, for å oppleve noe nytt med min beste venninne. Litt engstelig da også, litt fordi jeg ikke kom så godt overens med ei som skulle dit, litt fordi jeg helomvendte hverdagen min og mye fordi jeg kom til å savne venner, familie og ikke minst kjæresten. Jeg ble veldig mange erfaringer rikere, og jeg er veldig glad for at jeg faktisk valgte å dra og oppleve alt jeg fikk oppleve. Det er nok en av de beste avgjørelsene mine hittil og en av de som jeg har bekymra meg mest over på en måte. Er helt utrolig at jeg var borte fra Norge i tre måneder. Høres kanskje litt rart ut at jeg sier det, men jeg er så utrolig hjemmekjær. Til og med når jeg har vært med familien min på ferie, så har det blitt til at jeg har en liten klump i magen de første dagene og nettene, fordi jeg ikke er hjemme. Det er egentlig litt rart, fordi jeg følte det ikke på samme måte da jeg kom til Bali. Jeg følte at jeg var klar til noe nytt, jeg var forberedt på å savne de hjemme og jeg var jo med bestevenninnen min♥ Jeg følte det heller ikke sånn da jeg sommeren 2010 skulle være med kjæresten min hjem (bor på andre siden av Norge). Jeg følte meg rett og slett så hjemme og trygg at klumpen var ikke-eksisterende. Og det kan jeg fortelle dere at er en utrolig deilig følelse, det å ikke føle at noe er galt hele tiden.
Nå har jeg nok vokst det litt av meg, på en måte, men på en annen måte tror jeg nok at den følelsen kan komme veldig lett tilbake. Hvis jeg ikke føler at jeg er helt trygg der jeg er eller hvis jeg er med en person som ikke kan få vekk den ekle følelsen. Jeg har i allefall fått utfordret den følelsen, så nå er det ikke like utrygt lengre føler jeg.
Men over til det jeg egentlig skulle fram til her. Ting jeg faktisk har oppnådd som jeg ikke trodde jeg skulle dette året. Når jeg slutta på videregående var det litt rart at når det andre begynte på skolen i august, så skulle jeg noe annet. Jeg skulle jo gå skole, men jeg skulle reise til Bali, jeg skulle ikke lengre ha den trygge følelsen med de menneskene jeg kjente fra før av. Vi skulle ikke lengre omgås hver dag. På en måte var det ganske deilig å slippe de samme folkene, noe fordi jeg var lei av enkelte, men også fordi jeg ikke kom til å savne resten. Selv om de er hyggelige folk, så hadde jeg ikke noe spesielt forhold til dem, selv om vi gikk i samme klasse. Jeg var klar for å bli kjent med nye folk, og det kan jeg jo lett si at jeg ble på Bali. Når jeg da kom hjem rundt juletider var det veldig godt å se alle igjen, kjempegodt. Men jeg følte også at jeg hang litt etter i forhold til de jeg hadde gått i klasse med på vgs gjorde. De fleste hadde jo begynt på universitet eller høyskole. Siden jeg ikke fikk jobb med en gang jeg kom hjem, så ble det til at jeg kjeda meg veldig mye når jeg var hjemme. Så da kom følelsene veldig i hodet mitt om at jeg burde gjøre noe fornuftig, siden alle andre gjorde det. Når jeg endelig fikk meg jobb ble det veldig mye jobbing, noe jeg er veldig glad for. Nå fikk jeg fylt hverdagene mine med noe fornuftig igjen, jeg fikk gjort noe og tjente penger. Den følelsen var og er veldig god.
Nå slapper jeg litt mer av om hva som kommer til å skje til høsten. Selv om jeg begynner ett år etter klassekameratene mine på universitetet så var Bali-turen så vell verdt det. Det er virkelig en opplevelse jeg ikke kunne vært foruten. Jeg har lært veldig mye om meg selv, forholdet til kjæresten min og hva jeg vil gjøre med livet mitt.
Wohoo! Er så glad for tiden♥
